Årets første hyttetur

Den mørkeste årstiden er over. Det er klart og kaldt vær. Og det er fullmåne i helgen. Vi ventet likevel til lørdag morgen før vi dro. Vi hadde ikke så god lyst til å legge oss før hytta var gjennomvarm.

Da vi ankom var det minus 18 ute og minus 15 inne. Så for å holde varmen i oss selv var det bare å holde full aktivitet. Det første var selvfølgelig å få fyr i ovnen. Så var det å måke fram døra til vedskjulet og bære inn mer ved. Så enn skitur ned til bilen igjen for å hente resten av utstyret.

Det er lenge siden siste snøfall. Innover skogsveien, som vel å merke i brøytes, så jeg det hadde vært mye trafikk. Løypemaskin hadde kjørt opp mange kilometer. Så i det fine været var det bare å begi seg innover mens fruen passet fyringen. Fine forhold var det, men enda finere hadde det vært hvis ikke scooterfolket kjører over de preparerte løypene.

På årets første tur innover Store Bjørhusdal møtte jeg først etter 2 km en dame på ski og en mann til fots med trugene i handa og gevær på ryggen. Deretter måtte jeg mannen fra nabohytta som suste forbi på snøscooteren. Og da jeg ankom stedet vi kaller "Bålplassen" snudde jeg og fikk straks følge med enda en mann med gevær på ryggen. Han kunne fortelle meg at de hadde lett etter en gaupe i dag. Det er en del gaupe i Bjørhusdal, og de har fellingstillatelse på 2 her i år.

Tilbake på hytta var nå temperaturen kommet opp i pluss 15, etter tre timer. Da var det herlig å sette seg ned med en likør, litt medbrakt kald pizza og så et par timer på sofaen. Nå er det bare å få av seg ullklær og passe på så ikke det blir for varmt her.

London 8 - Avgang

Får fullføre loggekvensen med å skrive litt om avgangsdagen også. Etter å ha sjekket litt reiseruter, avgangstider og priser endte det opp med taxi. 30 pund fra Camden til Heathrow var ikke så ille når vi deler det på tre syns vi. Og undergrounds har vi jo prøvd så det holder.

Det var vel den første morgenen at vi hadde regnvær av betydning. Så vi har vært heldige. Og 8-10 grader i januar er ganske greit. Reisen hjem bød ikke på spesielle opplevelser som er verdt å skrive om. Fikk Aftenposten på flyet for å sjekke om det var noe stort som hadde skjedd hjemme. Jeg konstaterte at mitt fravær ikke hadde forårsaket noe dramatisk. I mangel av annet stoff hadde journalistene satt Siv Jensen og Erna Solberg opp mot hverandre igjen. Er man ikke uvenner fra før så greier iallfall journalistene å konstruere opp noe.

Alt i alt en opplevelsesrik uke i London. Blir nok å ta en tur igjen om ikke så altfor lenge. Men før det blir det nok noen andre steder i verden. Noe er klart, mer må planlegges nærmere, og mye har ikke kommet til planstadiet enda.

Og aller først må jeg en tur til Grong for å hente bilen.

 

London 7 - Waterstone's

Waterstone's er en stor bokhandlerkjede. Det er alltid spennende å gå i bokbutikker, særlig når en kommer fra en liten by i Norge. Waterstone's på Piccadilly har bøker i 5 etasjer og kafė i 6. I alle etasjene er det gode lesestoler. Og der kan en hvile bena innimellom og bla i bøker før en eventuelt handler noe.

Men dagen startet med geocaching. Jeg tok meg av området i Camden og langs Regent Canal. Det ble noen cachefunn. Og så er jo den store bonusen selve turen og alle plassene en kommer til som har sin egen historie.

Dagen ble avsluttet på indisk vis med chicken tikka masala. Chicken vet jeg hva er, tikka vet jeg ikke hva er, heller ikke masala. Men godt var det, dog litt sterkere enn hva jeg er vant til. Så det gikk en ekstra John Smith Extra Smooth.

London 6 - Spitalfields og Tate Britain

I dag igjen - på marked. Mye rart her borte i Spitalfields, på østkanten. Vi brukte mest tid på Old Spitalfields. I området er det flere markeder, bl a Petticoat Lane, det eneste jeg har hørt om før. Spitalfields har vært et område for innvandrere gjennom mange år. Forskjellige kulturer har vært her til forskjellige tider. De siste tiårene er det Bangla Desh som preger området, og særlig i Brick Lane, den fargerike gaten med alle curry restaurantene. Og inne i nedlagte Old Truman Brewery har bengaleserne sitt eget marked.

Så skilte vi lag. En av oss, som enda ikke var mette(t) med shopping, dro til Covent Garden. De to eldre dro til Tate Britain, Tate galleriet med mer klassisk kunst, og særlig britisk. Det gjorde godt å roe ned tempoet litt.

Det blir mye tekst og lite bilder her. Men får legge ut bilder på hjemmesiden min kanskje, når jeg kommer hjem.

London 5 - Hampstead Heath og Notting Hill

I dag er det lørdag. En mild januardag, fin for en tur i en av Londons mange parker. Jeg drar litt nordover. Og parken heter Hampstead Heath. Det er en av de store landlige parkene, med store grønne sletter, ande- og badedammer og stier og gangveier på kryss og tvers. Det er mange londonere ute i parken på en lørdag. Mange joggere, og mange hunder. Det er veldig vanlig at hunden går løs. Det er jo byhunder, vant til masse folk og andre hunder. Og det er intet problem her på hundeavfall. De er veloppdragne, både hundene og eierne.

Før jeg krysset Hampstead Heath var jeg også innom naboparken Kenwood. Der lå det et flott gods, sikkert etter Kenwood, som hadde donert det hele, med sin kunstsamling til Londonerne. Dessverre var galleriet og kafėen stengt for oppussing. Men folk måtte jo ha te. Så like nedenfor var det satt opp en "tea hut", der turfolket satt med hundene sine.

Jeg gikk så videre inn i Hampstead Heath og møtte på en gartner som holdt på å rydde opp rundt en fontene. Goodison Fountain kalte han den. Han anbefalte meg vannet, det var kildevann som var svært jernholdig. Siden han drakk det selv tok jeg sjansen på en slurk jeg også.

Før jeg forlot parken i sørenden besteg jeg Parliament Hill. En relativt slakk grønn ås med flott utsikt sørøver mot sentrale London. Og så var det inn på Starbucks da, før ferden videre til Notting Hill.

Det er veldig greit å komme seg rundt i London. Med et Oyster Card reiser man så mye man vil med underground, overground eller buss hele dagen for en maksimalpris. Bare man har et Tube Map med seg.

Sendingen foregår i dag fra en kafė i Portobello Road mens vi spiser belgiske vafler. Portobello Road er som mange vet den lange markedsgaten i Notting Hill. Jeg gikk opp og ned noen ganger mens de andre gikk opp og ned.

London 4 - Tate Modern

Dagene går fort unna. Et par av oss begynner å få panikk fordi vi er halvferdig med ferien nå. Det er nå tredje dagen på Oxford Street for å komme over strekningen Tottenham Court Road til Marble Arch.

Jeg for min del valgte en annen rute. Hovedmålet mitt i dag var Tate Modern. Men det tok et par timer å komme dit, fordi jeg stoppet ved noen geocacher ved Kings Cross & St Pancras Station. Sistnevnte stasjon er ganske nybygd, stor og moderne, som tar seg av blant annet Eurostar, toget under kanalen til Paris, Lille og Brüssel. Og midt mellom stasjonen og Regents Canal ligger det en liten park som heter Camley Street Natural Park. Et naturreservat midt i byen. Nå i januar var det ikke så veldig imponerende. Det blir nok mer liv utover våren med fugler, insekter, amfibier og annet småkryp, både på land og i den lille dammen.

Videre på veien gikk jeg over Thames, over Millenium Bridge, gangbroen som ble bygd til tusenårsskiftet. På andre siden ligger Tate Modern. Opprinnelig var dette et stort kraftverk. Nå har Tate galleriene overtatt den store bygningen. Det rommer den moderne delen, legger vest ligger Tate Brittain som har den klassiske kunsten. Jeg er ingen kunstekspert. Men det er veldig fint der, og veldig mye artig å se. Av de flere kafėene var den i 7. etasje den flotteste, på grunn av den fine utsikten over elven og sentrale bydeler. Rett i mot var det St. Pauls Cathedral som dominerte.

Skrivingen foregår nå etter at vi har samlet oss og spist på Weatherspoons rett ved Madame Tussaud ved Baker Street.

London 3 - Wimbledon

Dag 3 er avsatt til familiebesøk. Min kusine Turid har bodd i London i omtrent 40 år. Og det er ikke så ofte vi treffes. Og aldri har jeg truffet henne i London. For å komme til henne, i nærheten av Wimbledon, ble det en del planlegging, med underground, tog og buss. Så det tok lang tid. Men får jo gjort seg kjent på veien da.

Huset de bodde i hadde de kjøpt for nesten like mange år siden. Da var det kanskje overkommelig å kjøpe seg et hus der. I dag er nok ikke dette noe for førstehjemsungdom. Eksempelvis var det et nytt hus med 4 leiligheter i nærheten. En bekjent av dem hadde nylig kjøpt en av leilighetene der for 3,5 mill pund, altså bortimot 35 mill norske kroner. Wimbledon er med andre ord et attraktivt område å bo i. I tillegg til rolige boligområder fins også Londons største park, Richmond Park, og Wimbledon Common, et nesten like stort friområde.

Det ble selvfølgelig en hyggelig prat om masse rart. Og det ble avsluttet med en bedre lunsj på et sted i Wimbledon village. Det vil si helt på tampen ble det også en rundtur bare for å ha vært på de to store turistattraksjonene i Wimbledon: Hampton Court og tennisbanene. Iallfall Hampton Court må nok besøkes en gang. Det sies å være et av de flotteste slottene, eller hva det kalles, i Europa.

Nå er vi alle 3 innom en bar i Regent Street på hjemveien til Camden. Så da passer det å poste dagens blogg.